Amigo

22.07.2009

Liggetid:           28 timer
Lengde:            1,2 km
Vær:                Opphold og regn

Kommentar:
2 hagleskudd før start i dag også og Amigo leer ikke på ørene engang.  Sporstarten gikk så det suste; han gikk helt i kjernen på sporet de første 350 metrene.  Jeg hadde kun en vag peiling på hvor sporet gikk for det var knapt merket og vi var i ukjent terreng.  Han rota seg utenfor sporet og dreiv noen minutter og ringet rundt før han brått var i sporkjernen igjen - det dukket plutselig opp et merkebånd og da visste jeg at bikkja hadde rett hele tiden :)  Det skjedde flere ganger; jeg ante ikke hvor sporet var og brått stod jeg under et merkebånd som beviste at han visste hva han holdt på med.  De to første sårleiene markerte han ikke - men det gjorde han med de to neste.  Det var bare såvidt da; han snuste litt ekstra før han gikk videre.

Den finske vinkelen sleit han med i dag.  Blodsporet stoppet midt ute på ei myr og fortsatte over på andre siden av en liten bekk.  Han jobba ivrig på myra - halen gikk som en propell hele tiden - men han søkte i alle andre retninger enn over bekken... jeg måtte bare bli stående med lina stram for jeg har jo ikke lov å gjøre noe i det hele tatt.  Bare håpet at han ville ta peilingen over bekken og ikke forsvinne ut i periferien... han jobba sikkert 5 minutter der før han vassa over bekken og der fikk han blodet i nesa og fortsatte.  Heldigvis!

Da vi kom til sporslutt så virra han litt rundt som så mange ganger før - det er merkelig det der hvordan han begynner å sirkle når klauven ligger bare 3-4 m unna.  Er det lukta av den som gjør det mon tro?  Ikke vet jeg.  Han kunne i alle fall ikke få noe som helst hjelp - klauven må finnes av ham uten innblanding og ikke må jeg si noe til ham etterpå heller... Han stod så til slutt med snuten på kløven og jeg venta vel bare noen sekunder før jeg roste ham :)  Skal være glad når dette endelig er over og vi kan begynne å kommunisere i lina igjen!

Får bare krysse fingrene nå for at det går bra i Finland på søndag.  Dette var siste sportrening før avreise.

17.07.2009

Liggetid:          26 timer
Lengde:           830 m
Vær:                Opphold og regn

Kommentar:
Da jeg kom til sporstedet i går så løp ei kolle forbi og stoppet opp og begynte å beite inni et kratt.  Jeg sneik meg innpå og var vel bare 20 m fra da hun oppdaget "noe" og lusket sakte vekk.  Derfor måtte jeg jo selvsagt legge sporet presis der for å se hva som skjedde med Amigo i dag :)

Sporstarten er krykkete mener jeg når jeg er nødt for å holde hunden i halsbåndet de første 10 metrene - jeg føler at jeg hindrer Amigo og jeg bare snubler framover.  Men sånn er de finske reglene og det er helt nødvendig å gjøre det slik i følge dem.  Så da får det heller bare bli litt sånn bob-bob...

Resten av sporet gikk bra - han markerer fremdeles ikke sårleiene men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få ham til å gjøre det.  Han pleier ikke å markere så voldsomt så vi får nå vel bare se hvordan det utarter seg der borte.  Før vi startet så bandt jeg ham til et tre og gikk 20 m unna og fyrte av 2 hagleskudd. Det var overhodet ingen reaksjon på dem så det er jo godt.  Han ble satt direkte på sporet etterpå.

Han gikk gjennom et gjerde og vasset over ei lita elv for å komme til myra der kolla hadde vært dagen før - men han viste overhodet ingen interesse for det.  Han bare gikk sporet og stoppet fint opp foran kløven som han fant etter ca. 25 minutters sporing.  Alt i alt er jeg godt fornøyd med innsatsen.

13.07.2009

Liggetid:        27 timer
Lengde:         1,3 km
Vær:               Pøsregn

Kommentar:
Sporet er lagt etter finsk modell som er som følger:

1200-1400 m langt, 3 dl blod, 4 sårleier, 3 skarpe vinkler, 1 vinkel med avhopp på finsk vis (merkelig avhopp), skudd i starten og kun 6 m line og overhodet ingen kommunikasjon med hunden...

Da jeg la sporet i går så gjorde jeg det i et helt ukjent terreng og det viste seg å by på visse utfordringer.  For her gikk det sporet i omtrent ufremkommelig braketerreng og en smule fjellklatring måtte også til - jeg hadde problemer enkelte steder å komme meg både opp og ned... jaja tenkte jeg  - dette blir GØY!  Det er uten tvil det mest kompliserte sporet jeg har lagt med tanke på terreng - jeg brukte nesten en time på å forsere meg gjennom sammenraste stokker, tett buskas og glatte og bratte steinrøyser.

Sporet hadde jeg merket innimellom for å ha sånn noenlunde kontroll neste dag.

I dag så hadde jeg hagla med meg for alle hunder på finske sporprøver skal skuddtestes først.  Dvs. de skal bindes i 6 m line og førerne skal gå vekk og stille seg bak dommeren som skyter og deretter vurderer skuddreaksjonen.

Jeg sela på Amigo og bandt ham til et tre og gikk deretter 20 m unna og skjøt et skudd i luften (sikker retning selvsagt).  Han kunne ikke se meg men jeg så ham gjennom buskene. Det var overhodet ingen reaksjon så jeg trådte fram og skrøt av ham.  Deretter skjøt jeg nok et skudd mens jeg fulgte med på reaksjonen.  Fremdeles ingenting. Så da er jeg veldig fornøyd!

Deretter tok jeg ham direkte bort til sporstarten og vi satte i gang. Tempoet trenger jeg vel ikke si noe om; det er jo alltid behagelig.  Han jobba seg gjennom hele sporet på en god måte; spornøye og systematisk og av og til så måtte han faktisk få hjelp av meg til å komme seg enten ut av et hull eller opp en fjellside... han er helt oppskrapt på baklabbene ser jeg etter å ha sklidd rundt på underlaget stakkar...

Han markerte ikke noen av sårleiene, så det må jeg jobbe med. Han tok den merkelige vinkelen relativt bra - ringet litt før han slo innpå. Den skal jeg også trene litt mer på.  Sporslutten gikk han rett på og ble stående med snuten på kløven.  I Finland er det ikke lov å si noe til hunden på sporslutt før dommeren sier at det er OK... så jeg prøvde å la være å si noe for å gjøre det så "finsk" som mulig... men det er teite regler spør du meg.  Det er overhodet ikke lov å snakke til eller styre hunden via lina - den skal jobbe helt selvstendig og føreren skal bare holde i enden på lina liksom..

Selve sporingen gikk kjempebra må jeg si - terrenget var håpløst vanskelig men han gav ikke opp.  Store deler av sporet så jeg jo ikke annet en litt av ryggen på ham langt nedi brakebuskene.  Det var som å se på dachsen som spretter i lyngen - slik var det her og bare med større hund og større busker :)  

27.05.2009

Liggetid:       22 timer
Lengde:        650 meter
Vær:             Øsende regn i bøtter og spann!  Mildt og vindstille.

Kommentar:
Amigo starter bra men driver og spiser gress de neste 50 metrene så han må få beskjed flere ganger om å søke spor.  Så er det som om han bestemmer seg for at OK - det var spor jeg skal gå ja!  Og resten av sporet går i flott tempo og med stor konsentrasjon om oppgaven.  I vinkelen med avhopp roter han litt, men kommer seg bra inn igjen etter noen minutter.  Sporet er lagt i skogsområdet bak huset og der er det jo haugevis av hjortetråkk å finne...  Han går forbi sporslutten men snur etter 4 meter og går bort til klauven.  Den er som vanlig ikke særlig interessant for ham :)

27.03.2009

Liggetid:       24 timer
Lengde:        710 meter
Vær mm:     Snøvær første12 timene, deretter sol og mildt. 

Kommentar:
Sporet er lagt med 2 dl blod og ligger gjennomgående i det verste hjortetråkket der jeg nå bor.  Det var sinnssykt med ferske spor OVERALT og jeg har med vilje lagt sporet midt i løypa.  Vi skal spore i ei elv og gå over et piggtrådgjerde; jeg har fulgt inngangsruta til hjortene som kommer ned til gards hver eneste natt for å spise eplene som ligger på marken (det holdes på med et merkeprosjekt og dyrene skytes med bedøvelsespil når de kommer inn i lyskilden som henger på låveveggen).

I alle fall.  Amigo har ikke gått spor siden rett før nyttår, men det er ingenting som tyder på at han har hatt pause.  Sporer i et veldig behagelig tempo som alltid og er spornøye.  Et par steder mister han sporet men ringer seg fint inn igjen og kommer til sporslutt etter 20 minutter.  Det er ikke så mye mer enn det å si; han gjør en god jobb :)